Hvordan unngå gruppearbeidet fra helvete
Vi intervjuet en gruppe studenter om deres forhold til gruppearbeid. Mye av lærdommen kan overføres til teamarbeid i arbeidslivet.
Sammen med samskaper Elina Bjørck gjennomførte jeg en uhøytidelig undersøkelse. Vi ville finne ut hvordan studenter egentlig opplever det å jobbe i grupper. Er det hemmende eller fremmende? Og kunne resultatet fra undersøkelsen ha overføringsverdi til teamarbeid i arbeidslivet?
Siden undersøkelsen vår nok ikke tilfredsstiller den vitenskapelige undersøkelsens krav, valgte vi å kalle det en «nysgjerrighetsreise». Men funnene er likevel fullt brukbare.
Dette mente studentene om gruppearbeid
Ikke overraskende var det blandede følelser omkring gruppearbeid. Fordeler som flere perspektiver og idéer, fellesskapsfølelsen, kunnskapsdelingen og synergieffekten ble dratt frem.
På den negative siden ble det nevnt gratispassasjerer som suger energi, skjev arbeidsfordeling, misforståelser og uenigheter.
Én av deltakerne fortalte skrekkhistorien sin fra den gangen hun skrev bacheloroppgave. Hun hadde blitt satt sammen med en partner som verken hadde lyst eller evne til å gjøre en god jobb. Hun leverte sjeldent det hun skulle, kom aldri med innspill, var mye syk og kansellerte avtaler.
Deltakeren ble til slutt tvunget til å skrive omtrent hele oppgaven alene. Hun klarte utrolig nok å dra i land en toppkarakter – som naturlig nok også ble gitt til partneren. Hun fikk verken et takk eller bra jobba i retur. Det var virkelig gruppearbeidet fra helvete, som hun selv kalte det.
Gruppearbeid er gull når gruppa fungerer
Nysgjerrighetsreisen med studentene bekreftet og forsterket det vi allerede har erfart i arbeidslivet. Gruppearbeid er hemmende dersom gruppa ikke fungerer, og fremmende dersom gruppa fungerer.
Med «fungere» mener vi at gruppedynamikken er god, at oppgavene er klare og godt fordelt, at forventningene er avklart, at det er tillit og trygghet i bunn, at man vet hvordan de enkelte foretrekker å samhandle og kommunisere, hva som gir og tapper energi, at gruppemedlemmene aktivt spiller hverandre gode og oppmuntrer og hjelper hverandre til det beste for helheten.
Kun da kommer gruppearbeidet til sin rette. Kun da kan man begynne å merke fellesskapsfølelsen, kunnskapsdelingen og synergieffekten.
Hvordan skaper man gode team?
Som en kar sa til meg her om dagen, etter måneder med digitale møter:
«Jeg er så drittlei av å høre sjefen si bra jobba, folkens. Han har jo ikke peiling på hva jeg faktisk leverer.»
Dette er et kroneksempel på at gode ord ikke er nok. Det holder ikke å si «fra nå av skal vi være et godt team» og forvente at teamet er blitt bedre neste dag. Det krever øvelse, hardt arbeid og ikke minst de rette verktøyene.
Dette året har virkelig vist oss verdien av gode team, som samspiller selv når folka sitter spredt rundt i landet, bak hver sin skjerm. Det all grunn til å tro at denne formen for teamarbeid vil fortsette i det kommende året.
Har lederne god nok kunnskap om kommunikasjon og samhandling til å holde dynamikken ved like og leveransene gode i den krevende tiden som kommer? Det er det kun du som leder som har svaret på. Når det er sagt, mente 90 % av studentene i undersøkelsen vår at de ville hatt god nytte av opplæring i hvordan lykkes med gruppearbeid.
Vår påstand er at team og ledere ville hatt god nytte av det samme.
Vil du starte eller fortsette jakten på vi-følelsen sammen med teamet ditt? Vi er klare til å bistå.
Del dette innlegget
Fotograf: Birger Balseth
Fotograf: Birger Balseth